mandag 18. mars 2013

En syk(e) historie...


Den næste jævelen som spørr mæ korsn det går,
sjøl om det e i god meining,
kjæm æ tell å skaille rætt ned!!

Går vel inn i fjerde uka med influensa,
ætter at den tok sæ opp igjen dennan uka!
Nu ligg æ her å filuler på ka det e æ har borre i!
Har vært innom tanken på svartsjukdauen,
men æ veit ikkje kem æ e svartsjuk på, så den utgår...
Tænkte så på at det e svineinfluensa,
men ettersom kjærringa sei at æ e stille,
og svært lite svinat i praten, utgår den åsså!
E nok fugleinfluensa,
førr kvær gang æ puste ut,
høres det ut som fuglekvitter...
og tidliar i dag hosta æ opp ei kaka,
som æ regne med va kråsen...
både ætter størrelsen og lukta...
Æ har tidvis et mål som du bære hør om våren når
måsen driv å har sæ,
og æ e like urolig i kroppen som ei verpesjuk høns!!

Førr den del, 
så kainn det godt hende at det en meis som har funne ut 
at den kollåpne kjæften min va en ypperlig fuglekasse å bosætt sæ i,
førr æ e jo så djævelsk tætt i næsegrævet,
at æ har vært nødt å puste gjønna kjæften førr i det heile tatt hoille mæ i live!
Kvær natt våkne æ av et mareritt om at æ e i en ørken,
og at kjæften e heilt grusa av fine sandkorn...
Æ blir like førrfærd kvær gang, førr det stæmme,
og æ må bøtte innpå med vann!
Så blir det nye fem-ti minutt med søvn,
før æ våkna av småfuggelen neri halsen som pip og pip!
Vess det e en fuggel der nede, 
så grua æ mæ i aille fall tell han har reir og ungan blir klækt!
Æ lure på om det e et holl i fra hjernen som lækk ut hjernemasse,
førr det e ikkje fysisk mulig at den grønne lavaen som reinn ut av skaftet,
ville hadd plass bære i bihulen, 
det må kom fra en større kilde!!

Nu e halsen så sår, 
og det e så ondt å hoste at æ hoill på å svime av kvær gang æ gjør det...
så nu e æ byjnt å holde pusten i lengre perioda av gangen,
førr da hosta æ ikkje!!
De lengre periodan e jo slitsom, 
førr æ får jo bære enda meir haupine av det,
og i sta hoilt æ pusten så lenge at æ sprængte nån blodkar i bægge auan!
Sku kanskje heller ha hørt på det gamle rådet om å størte ei flaska lakserolje...
førr då hadde æ rætt og slætt ikkje tort å hosta!

Æ har nu læst mæ opp såpass på medisinske leksikon de siste uken, 
at æ snart e like kunnskapsrik som en vanlig læge,
det e jo bære synd æ ikkje kainn skriv ut resepta,
førr då sku det ha blidd en helvettes hæstekur!
Har jo et djævelsk præss oppi bihulen,
og æ har læst mæ tell at mainn kainn (mainn e i dettan telfelle lik:læge...)
stekke håll på kjævehula gjennom næsen,
førr så å skjølle dennan!
Æ vurderte dettan lille inngrepet da det dunka som verst,
men så kom æ på at æ e djævelsk dårlig med hjemmekirurgi,
særlig på mæ sjøl!
Seansen æ hadde her i høst, 
med speil og skalpell ska ikkje gjentas!!

Dettan kainn kun bli bedre,
og æ trøsta mæ med et gammelt ordtak som sei at det e håp så lenge liket fis!!

Vess æ ikkje e dau, eller har lagt nån ægg tell i morra, ska dokker få ny status...

tirsdag 12. mars 2013

Vinteren har startet i nord...

Æ har fådd et nytt hat-objekt…
Det heite polare lavtrøkk!!
Vårherre fant ut at han sku plassere et sånt over Harstad i her om dagen,
og det va ikkje nåkka spesielt hyggelig!!
Metrologan sa at et sånt lavtrøkk kuinne endre været på et kvarter,
og det fra vindstilla tell storm på kort tid!
Æ kainn førrtæll dokker at et kvarter e lang tid når vi snakke polare lavtrøkk…
Vi hadde vært i butikken å haindla,
i steike fint vintervær,
ja ,æ kainn nesten sverge på at æ så glimt av sola…
Kom heim, og sku bære inn varan fra butikken…

Åpna bakdøra førr å bære inn de første nættan,
og i godværet lot æ døra stå kollåpen,
det sku jo ikkje ta meir enn et par straksa før æ va ute igjen…
Jau, go morn!!
På de tjue sekundan æ va inne, hadde Vårherre åpna posen,
og da snakke æ ikkje om godteposen,
men en pose fuill av sny og vinter,
Ja, æ sværge på at dejnn eine posen aleina inneholdt tre vintra,
korr dejnn eine va brukt opp på de tjue sekundan!!
Det glimtet av sola æ meinte æ hadde sedd,
va i hvert fall slådd av,
og i det ville infærnoet av kvitt, blei alt vældig mørkt!
Dær æ nu sku heinte ræsten av  varan,
skimta æ så vidt en fokkskavvel med fire hjul,
og æ e gla æ først hadde bært inn det som ikkje tålte frost…

I og med at bakdøra stod kollåpen,
va ikkje fokkskavveln uttapå bilen…
dejnn gikk tvers igjønna han…
Skjønte jo tæmmelig fort at æ kom tell å slite med dettan,
ikkje bære med å få bort all snyen,
men åsså å bærge varan og eget liv!
Motoren gikk utrulig nok enda,
og takket være litt friæksos faint æ bilen i alt det kvite…
Hadde det ikkje vært førr at han va fuill av sny åsså inni,
kuinne æ kjørt av gårde i det som kuinne se ut som en motorisert iglo med hanekam!!
Ætter å ha brukt en time på å grave fram varan,
og ytterligar en time på å græv mæ fram tell tenningsnøkkeln
så fikk æ stoppa motoren,
knækte æ av mæ dejnn stivfrosne ytterjakken,
og gikk inn førr å varme mæ litt…

Ætter et par tima tenkte æ at æ sku se litt i været,
men det va jo ikkje mulig,
ettersom det polare lavtrøkket hadde pakka inn  alt med et tjukt snylag!
Hus, bila, trær, småfugla,
Ja, i det heile tatt alt som torte å vær ute,
va pakka inn i vårherres glasur!!

Men det va en som resta av sæ glasuren,
og det i rein pur glede…
Han Røder snyfræser hadde ikkje tænkt å veinte længe på mæ…
han va så ivrig med å sjølstarte sæ,
at han reiv startsnora tvært av!!
Som et blodtørstig villdyr kasta han sæ i gang med snyen,
og innimella stormkastan kainn æ sværge på at æ hørte motoriserte gledeshyl!!

Av og tell hæng hjærnevinningan mine litt ætter,
nåkka som nu va tellfeille,
førr æ veit jo korr lunat han Røder kainn være,
eiller rættar sagt overivrig,
når det rætte været byr sæ… som nu…
Bilen va førr han bære en fokkskavvel…
det burde æ ha skjønt…
Førr han godeste Røder fjærna raskt aill sny på gården…
og på bilen…
Ja, æ vil egentlig sei at han næsten fjærna bilen…

Dejnn ser ut som dejnn e gjængvoldtatt av en haug med boksåpnera!!
Håpa inderlig at nåkka dækkes av førrsikringa…
sjøl om æ vel ikkje bor så langt nord at æ bære kainn sei at ørna har tadd dejnn…

Han Røder va euforisk,
og æ trur ikkje engang en smelteovn kuinne ha skapt dejnn gløden æ så,
ikkje bære i lakken,
men i heile holdninga hannes!!
Han holdt det gåanes heile natta,
og han va bære innom førr å fylle tanken fire-fem ganga i natt,
så hadde han fræst de nærmaste åtte kvartalan!!
Æ har nu bære sætt en tyveliters dunk med bænsin lætt tellgjengelig førr han,
så e han innom å førrsyn sæ når han træng…

Han roa sæ ner Vårherre,
ga oss et lite kvileskjær,
med oppholdsvær halve lørdagen…
Og så stod vi opp på søndag tell:
Ædda-bædda-lurte dokker!!

Han hadde klart å slæpp ner førti centimeter med nysny
mens godtfolk i Harstad sov rusen av sæ…
Æ trur faen mæ han vesste at samtlige kommunalansatte va på møljefæst i hælga,
og dærmed ikkje kom tell å vær kjørbar førr langt utpå tirsdag… i neste uke!!
Han Røder fikk dærmed kosa sæ ytterligar i helga,
førr det va ikkje en kommunal snyfræs ute heile søndagen,
og han e nu bola opp tell en 10-hestar, som i hvert fall ikkje æ tørr å nærme mæ…

Burde kanskje be tell høgare makte om at vi ikkje får mildvær,
førr da må gudan vette korsn dejnn dærre bola Rødern oppfør sæ,
Men det e vel fånøttes,
ættersom de høgare makten har satt oss i kontakt
med de polare lavtrøkkan æ nævnte tiliar…
Æ har nu evakuert tell hovedstaden,
og har utsatt heimreisa på ubestemt tid…