fredag 25. oktober 2013

Førstereisgutt på Finnmarksvidda...

Æ va på reise her om dagen,
og våkna opp på Karasjok hotell med at det stod en svær rein på rommet…
Hadde det enda vært bære deinn eine...
Dær va etterkvært en heil flokk,
æ trur de må ha kommen sæ inn det åpne vinduet i lage
han dærre lille luringen på en meter og førti i ei fargerik kofta...
Han påsto at hotellrommet mett va bygd akkorat på et gammelt reintrekk,
så når vindue stod åpent,
så va det ikke meir enn normalt å regne med at nån av gammelreinan stakk innom...
Før æ vesste ordet av det, va de borte igjen...
Va det en drøm??
Va litt underlig heile greia…

Det skjedde flere merkelige ting der oppe….
Ætter at æ våkna opp igjæn,
tell det der svære reinsdyret som fortsatt stod å så på mæ…
Spratt æ opp av senga for å bort å se på det,
og morrasynet e ikkje like greit bestandig…
Smalt sælfølgelig nasen i et usynlig vindu,
i hvert fall ka angår morrasynet…
som medførte at nasen knakk på tre plassa,
sånn at æ møsta fleire liter blod på et par sekund…
Æ blei så svimmel at æ måtte gå å lægg mæ på sænga et øyeblikk…
Da starta vækkinga på TV-en,
og av en eller ainna ukjeint grunn,
va kanaln TV-en va innstilt på,
en kanal korr nakne folk dreiv med morratrim
som fikk mæ tell å skjønne at æ slættes ikkje va på NRK…
Det skjedde nåkka sånn medtskips på kroppen,
og på grunn av det tidligare nevnte blodtapet,
svimte æ av…
fleire gånga…
Kvær gang æ åpna auan,
og blikket falt på TV-en, svimte æ av…
Sånn holdt æ på,
naken oppa sænga,
heilt tell det kom inn ei tøtta som sku vaske rommet,
Enda æ ikkje hadde sjekka ut…

Ho la sammen to og to,
skjønte æ på praten æ måtte ha med en politilænsmainn ætter kvært…
Ho vasketøtta hadde sett alt blodet på golvet,
sett aille reinsporan uttaførr,
og rægna med at her hadde det vorre tidenens tjyvslakting av rein,
og at gjerningsmannen nu lå på sænga og gjorde sæ sjøl særdeles tilfreds med fangsten…
Ho rengte tell politilænsmainnen,
som va både mainn hænnes,
og reineiarn…
Så du kainn jo tenke dæ det avhøret…

Æ e jo en enkel,
sjenert gutt fra landet,
og va livredd i avhøret me han lille med politimerke på jakka,
og en svær samekniv i beltet..
Vess du ikkje ordna fram de tjyvslakta reinan på en heilt grei måte,
så ska du vette at æ kjenne en reinslaktar,
som ikkje e nevneverdig reinslig...
Det ville være enkelt å ta dæ me tell han,
og kviskre førrsekti i øret hannes at du lika dattera hannes,
kronjuvelen i livet hannes,
og at æ nokså sekkert,
ja,  sånn bortimot 110 prosent sekkert
veit at du har vært å døppa veiken i honningkrukka hennes,
og at det sansynligvis e en liten tykjelømmel som han snart blir bestefar tell...
Tænke mæ at du ville ha synes omskjæring ville vært en liten tur
i parken i forhold tell det han ville ha gjort mot dæ...
Vess æ sa det!!

På to tre straksa hadde æ telstådd et tjyvslakt æ aldri hadde begått,
i tellægg tell et par tjyvslakt tidligare i år
som æ i hvert fall ikke hadde begått,
i rein redsel…
Særlig ætter at han la tell:
Dijnn gnom av en avdanka kjønnsfrosk!
Trur jaggu vi må få han reinslaktarn tell
å kastrere dæ,
og laga et ekstra rævho... Tell dæ!!
Æ trur du like smerte,
men vess du ikkje fluksens gjør som æ sei,
ska æ kjør ræva di fast i en svenskpelk,
og via ei talje reinne dæ tom førr tarma,
før æ smør dæ inn i honning og bette dæ fast over ei mautua!

Det va heldigvis enkle forhold hos politilænsmainn,
så da han i et ubesinna øyeblikk duppa av,
stakk æ av!
Stjal mæ en gammel snyscooter,
før ørna kom og tok dejnn…

Kom mæ på et vis heim,
uten at æ veit heilt korsn….
Æ e nu gådd i skjul på ubestemt tid…!!

tirsdag 15. oktober 2013

Småviltjakt og andre betraktninger i høstmørtna...

Da va årets småviltjakt over,
uten at det her ska nevnes nåkka som helst om fangsten…
Det e rætt og slætt et ikke-tema,
og omtales og bortførrklares lætt med at:
Eventuell fangst e rein bonus,
det e turopplevelsen som står i høysæte…

Du snakke om sjølbedrag i ypperste klasse…
Det vil altså sei at en tell dels stor del av den mannlige befolkninga,
mæ sjøl inkludert,
går mainn av huse,
en gang i året…
Ja, nån bevilga sæ faktisk ækstra fridaga,
førr å gå på dejnnan jakta,
førr det e så manndig og tøft,
og får ut urmenneske i oss…
Jau, va det ikkje fa…
Med ganske få unntak,
e det ikkje mange som kjæm heim igjen med sækken full av fjærkre…

Og bære sånn førr å konstatere det,
æ snakke ikkje om sånn småviltjakt,
korr jægeren kjæm heim med tom konto,
og førrtæll at både våpenet og sækken har vært omkransa med dun,
men at sækken dessværre blei full av småkryp som slættes ikkje e etanes,
og att våpenet må smøres inn med heilt andre ting enn våpenolje…
Ænkelte har vel i dejnn type jakt opplevd vådeskudd de ikkje har
kjent smerten av førr åtte tell ni måna ætterpå,
og så har vådeskuddet fulgt dæm ræsten av livet…

Men altså…
Ka får tellårskomne gubba som mæ,
tell år ætter år,
å klatre opp i fjellskrenta,
som han Atle Skårdal i sine glansdaga ville ha sagt ikkje va faranes førr folk,
værken med eiller uten ski…
Dær korr ikkje engang sauan går,
og sjøl ravna og ørna kunn sætt ræva ner når han e peise blankstilla…?
Spørsmål 1: Trur vi verkelig at vi klare å klatre opp dit?
Spørsmål 2: Trur vi at vess vi bære klar å komme oss opp,
at dær i så faill e fuggel?
Spørsmål 3: Trur vi, at vess vi kjæm oss opp dit,
og dær e fuggel,
at vi klare å hoille dejnn skjælvanes muskelmassen
vi før kalte kropp såpass i ro,
at vi har en mikrosjanse tell å å træffe nåkka som helst,
og da ailler minst en fuggel som kjæm i tohundreogfæmogsøtti,
uttaførr skytbar avstand,
og som bruke absolutt aille skjul dejnn finn på ferden sin???

Svaret e, at ætter de første to tell tre uke ætter ei sånn mislykka jakt,
så byjnne vi sakte men sekkert å førrtrænge siste jakta…
og har et klart JA på aille dissan spørsmålan...
I løpet av tre måna,
har vi fådd bortførrklart aille bomskuddan med såpass god margin,
at det enten må kjøpes nytt våpen, ny ammunisjon, ny jaktdress,
nye sko, eiller ailler helst alt sammen!
Når vi da står dær,
et par uke før jakta,
med alt dettan fine utstyret,
har slætta aill tidliar erfaring,
og har oppgradert sælvtilliten til århundrets mesterjæger…
Det e da vi blir heilt ælg…
Ja, faktisk som ælg i brunst…
heilt tell jakta e over...
Aill førrnuften førlat den skolten som påberope sæ å ha førrstand,
og sætt sæ i skolten tell et nåkka mindre hau,
som da dræg oss opp i fjellheimen…
Mens pumpa fleire ganga i timen true me å sprænges,
og fråden står ruindt kjæften på oss…
da e aill jaktetikk om kun å skyt på vilt du sekkert kainn artsbestæmme blåst!
Og da snakke æ skikkelig blåst…
Æ har såpass mange ganga skotte på flokka,
som viste sæ kun å være prekka på synet idet æ va i ferd med å svime av av utmattelse…
Æ hadde sekkert skotte på småtittinga,
eiller om så ho svigermor fauk førrbi i vingedrakt…
Det siste e så usannsynlig,
at æ uansett ville ha skotte,
førr æ ville ha trudd det va ei rype i førrkledning…
Og det ville det jo i aller høgaste grad ha vært…
i dettan tellfelle ei hælsikes burugla inni rypedrakten…

Som han sa eine kompisen på jaktlaget:
Vess ho svigermor sku ha vorre med i fjellet,
og kom tell å ramle…
Så trur æ faktisk æ heiller hadde latt ho ligge dær,
einn å hjælpe ho opp…
Æ kunne jo bære ha lagt mæ i skjul,
og kanskje ha skotte et par ræva på åtet…

torsdag 3. oktober 2013

God eller dårlig Karma…?

Æ trur æ træng en ferie…
For her om kvelden æ sku heim fra jobb,
så gikk æ å prata med en kollega i mobilen…
Mens æ gjør det, leita æ som fa.. ætter mobilen æ hadde
da æ gikk fra kontoret førr litt sida…
Æ hissa mæ meir og meir opp førr at æ ikkje finn den…
Dær går æ altså å ransaka mæ sjøl,
tell å med på de mæst intime plassa,
sælvfølgelig uten resultat,
i hvert fall ka angår søket etter mobilen…
Førrtvilt og febrilsk leitanes,
mens æ vurdere å lægg på samtalen med kollegaen,
førr å gå å reng fra fasttelefon tell mobilen,
og da kan søk den opp etter ringelyden…
Går så førrbi et speil,
og blir søkkførrfært!!
Jammen førtæll ikkje speile mæ,
at æ går å hoill mobilen mot øret, gitt!!
Flirte nu tell mæ sjøl,
og konstaterte at æ i hvært faill slapp å leite meir ætter mobilen…
Ættersøk avblåst!!

Blei jo ikkje likar av han fyren æ traff på parkeringa på Coopen i går…
Det vil sei, æ traff kjærringa hannes først.
Et lite grått frø av ei kjærring,
som sku prøve å præsse sæ inn
der æ skulle parkere…
Æ blei så irritert at æ vrængte opp døra,
ætter at æ hadde tadd plassen hænnes,
og brølte bort til ho:
Jævla drittkjærring av et bøllefrø!
Sånne som dæ sku hute sæ å hoille sæ heime,
og faen ikkje vise sæ ute i trafikken!!
Eiller når æ tænk mæ om,
ikkje utaførr døren i det heile tatt!!
Dæven korr lætta æ blei over å få ut litt edder og gaille,
og æ plystra lætt mens æ byjnte å gå fra den
dirranes, gaulanes kjærringa i bilen,
som nu sto lætt feilparkert!

Æ ante i sidesynet da æ passerte,
at bakdøra tell bilen kjærringa satt i spratt opp…
Ut spratt det 180 kilo daukjøtt,
og mett oppå skuldran satt det ei ert,
som ikkje va grønn, men aldeles illrød…
Æ rakk å høre:
Ka va det du kalte kjærringa mi,
dijnn frække lille slogpong av ei hyene…
før æ tok av fra bakken…
Har ikkje opplevd sånn aksellerasjon sian
æ fikk akutt diare i et lyskryss i byen førr et par år sian
Houston…
I have had a lift-off…
ljoma gjønna haue mett…
men æ kuinne et øyeblekk ætter konstatere at
The eagle has landed
Skjønt eagle…
Æ va nok meir som ei pjuskat sjur dær æ lainna
i en handlekurv fjorten meter uinna take-offen…
Dær sto lainningskomiteen og tok imot,
og det va utrulig mykkje kraft i det daukjøttet æ hadde sett i sta…
Han tok mæ og vogna,
mosa oss rætt inn i ei rækka me vogne,
sånn at æ nu satt innespærra som ei burugle…
I ett grep reiv han av den dærre pollettingsten,
så det va ikkje gjort i ei handvending å få mæ ut,
verken med eiller uten pollett
Dær kainn du sett dijnn hælvettes sjettlugg,
kom det i fra erta,
som nu va byjnt å få meir rosa farge,
r han bar kjærringa på armen,
og fauk inn i butikken…
En vekter kom etter ei stund å prøvde å få mæ laus,
ætter kvært to vektera tell,
men ikkje faen…

Byens brannetat hadde fådd klept mæ ut en gang før midnatt,
Og da va coopen stængt…

Æ fikk nu filulert litt inni den handlevogna…
og tænkte at enten har æ aldri hatt Karma på mi sie,
eiller så har dejnn reist på ferie før mæ,
eiller så e karmaen min som eiarn..
mæktig dysfunksjonell mæsteparten av tia!!!

Sekkert dæffør æ traff ei hyggelig bekjent,
som sa æ kuinne få låne bikkja dæmmes på jakt…
Va ikkje nåkka jakthund,
men den va utrulig god å finne fuggel!!
Æ va i ferd me å sei ja,
tell tross førr at har ei historia i
Føreninga førr kjønnslemlestelse,
(nettopp på gruinn av ei bikkja!!)
da ho førrtælte at gubben akkurat nu lå på sykehuset
førr at bikkja hadde snubla han rætt inn i en steindunge…
Æ fikk stotra et førrsektig unnskyld,
men æ har en avtale æ må nå,
før det blei meir prat om bikkja…

Ha en fortreffelig ettermiddag!!